Norway/Fetsund - Sweden/Åmål by Lake Vänern (5 times the waterarea of Oslofjord!) - Skagerrack - Oslofjord/Fredrikstad, June 2008.

 

 

Front

Language

Union Jack m.gif    Norge_m.gif

 

( Click on pic. to enlarge)

 

 

By Heinz Dieter (HD) Luetzenkirchen, W10390 RAMP, skipper; translated into English by crew Ken t.o. Jensen W1348 MAITKEN.

 

 

 

 Reiserapport fra RAMP, W10390, ved skipper HD

 

Ss.gif  -  Norge s.jpg

I år skulle det atter en gang bli langtur med RAMP, igjen med Ken H. Jensen (W1348) som mannskap. Vi ville forsøke å seile fra Töcksfors, gjennom Dalslandskanalen, over Vänern, ned Göta Älv, forbi Göteborg, nordover langs Bohuslän-kysten og tilbake til Oslo. Litt av en tur!

Under planleggingen viste det seg at Dalslandskanalen ikke åpnet før 9.6.08 og at dette ville bli et forferdelig tidspress for kapteinen, som måtte være hjemme igjen senest 19.6.08. Men langtur skulle det bli, så  vi valgte da start fra Åmål (kjent gjennom filmen ”Fucking Åmål”) i NV-hjørnet av Vänern.

 

Aamal_Frederikstad_kort_small.jpg

 

 

 

2.6.08            Fetsund (Oslo), Norge - Åmål, Sverige, bil ca 200 km

 

Ken d.y & Ken d.e. møtte opp presis kl 11:00 for å ta opp RAMP. Det var avreise kl 12:00, og herfra ca 170 km til Åmål med grenseovergang uten en eneste, synlig toller. Nær Åmål søkte vi på det oppsatte INFO-kartet etter veiledning til havnen. Noen hadde klusset med merkningen på info-tavlen, men lurte ikke oss. Åmål viste seg å være en pen, noe søvnig, liten by.

Åmål - Trollholmen (utenfor Åmål):      2,3 nm

 

01_Avreise_Fetsund_small.jpg

 

02_Ankomst_Aamaal_small.jpg

 

03_Paa_vei_til_foerste_natthavn_small.jpg

 

04_Vaenern_aftenstemning1_small.jpg

Avreise Fetsund

 

Ankomst Åmål

 

På vei ut fra Åmål

 

Vänern aftenstemning 1

 

Ankomst havnen, som har en fin slipp, kl.15:00. Etter en liten handlerunde og middag ble RAMP sjøsatt kl 18:30. Vi heiste seil i en meget lett bris, som snart døde hen og jernvinden måtte startes. Fant en fin nattehavn etter 2,3 nm. En liten bukt på Trollholmen passet oss utmerket. Vi slapp dreggen og fortøyde i land. Til bomteltet har jeg laget et innertelt (for å slippe kondensregn på natten og morgen) som nå skulle prøves. Det er litt mer tidskrevende å reise enda et telt i teltet, men det gikk bra. I hvert fall fungerte innerteltet som det skulle. I løpet av natten begynte en østlig vind å blåse og bølgene som reflektertes fra fastlandet kom tilbake til vår lille bukt og gynget oss fram til morgenkvisten. Men det var allikevel et fint sted, helt passe for en Wayfarer

 

05_Vaenern_aftenstemning2_small.jpg

 

06_Vaar_foerste_natthavn_small.jpg

 

07_Groenviksudde_small.jpg

 

08_Foerste_bropassering_small.jpg

Vänern aftenstemning 2

 

Trollholmen ved Åmål

 

Trolsk stemning ved Grönviksudde

 

Vår første bropassering

 

3.6.08            Trollholmen – Grönvik (Vänersborg):                          42,3 nm

 

Klokken 05:45 var det dags for værmeldingen fra DK.  Vi oppdaget da at den svenske FM-værmelding var meget god og i tillegg dekket den innlandsområdene. Værutsikt: Ø-vind 4-8 m/s, HURRA! Etter en rask frokost stakk vi til sjøs med fulle seil i strålende solskinn. Innseilingen til Kjöpmannehamn, hvor Dalslandskanalen forenes med Vänern, passertes ca 4 timer senere. Vinden hadde løyet noe underveis. Etter passeringen av Hjortgrundet begynte vinden å øke kraftig (10-12 m/s) og bølgene ble større. Til dels så store at vi fikk noen kraftige surfer med fare for å miste styringen. Det begynte å bli noe utrivelig. Ken besluttet å gå inn i en liten vik, Röhrvik, for å skifte seil. Genoaen ble W-tryseil/storseil og X-fokk ble satt på sin plass. Dette gjorde underverker, den videre seilas var bare behaglig.

 

Apropos selvlenser: Det lønner seg å lukke dem når båten gjør liten eller ingen fart.

 

Da vi nærmet oss dagens mål, gjesthavnen Grönviksudde, fikk vi litt problemer med navigasjonen. Vi hadde kommet litt for langt øst. Vi fikk reorientert oss og havnen kunne omsider sees mot en skyggelagt skogkant med solen bak. Moloen var gjemt bak sjøsprøyten. Vel, det viste seg å være en liten bukt med to lange bølgebrytere som stadig ble overspylt av bølgene og en heller trang innseiling. Samtidig informerte sjøkartet om en umerket grunn mitt i “havnen“. Det gikk bra. Vi fortøyde kl. 18:15 og kunne slappe av etter en flott dags seilas. Et fint, men dårlig vedlikeholdt sted - et typisk eksempel på en god ide som ikke ble fulgt opp!

 

Vi merket oss under seilasen at det nesten ikke var hytter eller bebyggelse å se langs Vänerens strender. Forklaringen er at svenskene er meget strenge med håndhevelsen av Strandloven.

 

09_Paa_vei_til_foerste_slusen_small.jpg

 

10_Ut_av_foerste_sluse_small.jpg

 

11_Jernbanebro_over_kanalen_small.jpg

 

13_Ken_moette_landsmenn_small.jpg

På vei til første sluse

 

Ferdig med første sluse

 

Jernbanebro over kanalen

 

Ken møter landsmenn i slusen

 

4.6.08            Grönvik – Fästningsholmen (Kungälv): 39,7 nm

 

Med en stille, gyngefri natt bak oss var vi klare til å begynne nedslusingen i Trollhättekanalen. Vi løftet dreggen kl. 08:00 og satset på jernvinden. Det er ikke lov å seile med seil på kanalen, i slusene eller på Göta älv. I tillegg til slusene er det noen lave broer som må passeres, derfor måtte  masten ned. En ny verden åpnet seg etter den første broen: bredden kom nærmere og kanalen lignet mer en vannvei gjennom et parkanlegg enn en industrikanal. Innimellom utvidet den seg og var omkranset av store sivbanker.

 

Vi nærmet oss den første slusen. Nå begynte det å skje ting:

 

Først måtte vi kontakte slusevakten, som ga klarsignal til å gå inn i slusen, og anbefalte bruk av leider i sluseveggen til å holde båten på plass. Sluseporten ble lukket bak oss og slusen tømtes forholdsvis raskt for vann.

 

I begynnelsen av tappingen kom det plutselig en kraftig vannstråle ut fra sluseveggen, som truet med å fylle cockpitten! Hva nå? Heldigvis oppdaget jeg at strålen minsket forholdsvis raskt og før det ble kritisk sluttet den helt. Dette var nære på!

 

Nedslusing er forholdsvis enkel, det oppstår ingen strømmer i slusekammeret, så båten er lett å holde på plass, men vi lærte ganske fort at det ikke er lurt å starte for tidlig når sluseporten åpner. Den åpnes nemlig litt tidlig for å oppnå raskere tømming av slusekammeret mot slutten.

 

Utover nevnte vannstråle var det ingen dramatikk i slusingen. Under slusingen møtte vi et hyggelig dansk ektepar som også skulle nedover. Det viste seg at de var fra Århus, hvor Ken bodde i sine tidlige leveår.

 

Etter slusingen ventet et vakkert kulturlandskap langs Göta Älv. Siden vi måtte bruke jernvinden hele veien, ble det raskt rutine å fylle tanken ved hvert vaktskifte. (Vi hadde 1-times vakter).

 

I Lilla Edet ligger den siste slusen. Da vi kom dit var det dags for flere ting: Bensintanken, byssan og mannskapet trengte påfyll. Slusevakten anbefalte en veikro med egen brygge, hvor alt skulle la seg ordne, litt tilbake oppstrøms. Vel, en veikro er nå en gang en veikro, men vi fikk i hvert fall fyllt bensintanken og mannskapet ble mett.

 

Underveis tok vi kontakt med en gammel kjenning (Mischa) for å se om vi kunne møtes et sted underveis, men grunnet en del usikkerheter ble det ikke gjort noe endelig avtale.

 

Nå gjensto det bare å komme ned til sjøen, men først måtte vi ha havn for siste natten på elven. Kungälv ble valgt. Der var også den siste broen som krever mastesenking ved passering. Under angjøringen av Kungälv oppsto forviklinger: Den lokale roklubben hadde kapproing og mannskapet i hjelpebåten ville ikke at vi skulle være i veien. Det tok litt tid før vi skjønte sammenhengen. Vi så aldri roerne og fortøyde rett under Bohus Festning ved en liten strand tilhørende en campingplass og etter en deilig dusj senket freden seg over området.

 

12_Taubane_over_kanalen_small.jpg

Taubane over kanalen

 

14_Siste_sluse_Lilla_Edet_small.jpg

På vei ut av siste sluse Lilla Edet

  

15_Vi_driver_med_elven_small.jpg

Vi driver med elven

 

16_Del_av_skjermanlegg_med_smaabaatpassasje_small.jpg

Del av skjerm-anlegget med småbåtpassasjen

5.6.08            Fästningsholmen – Halsholmen (Marstrand):              22,7 nm

 

Igjen det fineste vær, men ingen vind. Det ble besluttet å prøve noe nytt: Vi pakker ned alt og gjør båten seilklar og fyrer opp primusen. Deretter inntas frokosten mens vi driver nedover elven. Dette var morsomt, med bare litt paddling av og til for ikke å drive mot land eller broer. En meget behagelig og avslappet frokost før jernvinden ble startet, for nå skulle vi treffe Mischa fra Göteborg som ble varslet dagen før. Under et nytt oppkall til Mischa ble det avtalt et møte ved Kornhall, et fergested med en liten båthavn like ved.

 

Underveis passerte vi et “skjermanlegg“: Ved hjelp av justerbare skjermer reguleres vannstrømmen i elven. Hensikten er å stoppe innsig av saltvann fra havet til Göta Älvs søndre løp, som er Göteborgs drikkevannskilde.

 

Da vi kom til Kornhall var det en ny manøver å lære seg: Å legge til inne i en trang havnebås med sterk motstrøm. Det gikk bra. Samtidig kom Mischa som avtalt og gjensynsgleden var stor. Siden Kornhall kun består av fergeleie og båthavn fantes det ikke noen mulighet til kjøp av mat og bensin, men takket være Mischa med bil kom vi oss til nærmeste handelssted.

 

Nå var det på tide å kaste fortøyningene for å komme ut til “havet“. De siste bildene ble tatt. Selvfølgelig sviktet vinden i det vi skulle ut av havnen og noe intens paddling måtte iverksettes.

 

I det fjerne så vi allerede havet og vinden lovet en “lat“ slør dit. Plutselig stoppet skuta: Vi hadde kommet for nære sivkanten og der var det bare gjørme. Igjen litt paddling og staking så var vi fri. Vi var atter på vei da vinden plutselig dreide 180 grader - rett imot og økte kraftig. Bølgene pyntet seg med hvite “gjess“. Det var bare å legge bi (på været), reve storseilet og skifte fra genoa til X-fokk. Deretter prøvde vi å runde et skjær som viste seg å være større i utstrekning enn antatt: Dunk dunk...!!  Vindretningen gjorde også at vi fikk hårde kryss på vei ut. Under en "baut skip!"-manøver falt en sittepute over bord og ga en vellykket “mann over bord“-øvelse. Deretter videre mot Marstrand i økende vind.

 

Et eksempel på ”sjøuvett” - faktisk vel det eneste tilfelle på hele turen - ble opplevd da en ”landkrabbe” til rors på den lokale fergen i stor fart svingte ut av Brunskär havn og svingte rett foran baugen av oss. Litt sjøvett og sjømannskap samt noen få graders kursendring ville ha gitt ”landkrabben” fri og fin passasje akter om RAMP! Dessverre blir det færre og færre på sjøen som har sjøvett med i lasten!

 

Atter økte vinden og ga, godt hjulpet av de høye øyer ( NØ via Ø til SØ og S) ved Marstrand, en del kraftige rosser og vindskift. Et uventet smell og en etterfølgende merkelig fasong på storseilet avslørte litt slett håndverk: En line hadde glidd ut fra en revlinebendsling, begredelig! Ved å stramme og fastgjøre revlinen midlertidlig kunne kryss-på-kryss fortsette. Under en baut med vindskift ble det atter dunk, dunk... For nær land! Storseilskjøtet var p.g.a. motoren på akterspeilet flyttet framover (den ble senere flyttet lengre akterut) til akter tvertoften og det ga begrenset rorkultutslag (manøvreringsevne). Nå hadde vi fått nok og siktet oss inn på nærmeste vik med le og lavt vann: Halsholmen på sydkanten av Koöen. Midt imot ligger det en holme som heter Kyrkogårdsholmen, hvilket jo kan gi litt dystre fornemmelser.

 

Etter at båten var vel fortøyd forsøkte jeg å ta kontakt med bekjente i Marstrand. Det viste seg at disse ikke var hjemme, så vi flyttet båten til en bedre egnet del av viken og gjorde klart for middag og natten. Mens vi holdt på med dette fikk vi besøk av øyas eier (øya har vært i slektens eie siden 1600-tallet) som viste stor interesse for RAMP.

 

17_Elvlandskap_small.jpg

Elvlandskap

 

18_Skipper_styrer_mot_Kornhall_small.jpg

På vei til Kornhall

 

20_oeyeiere_og_kaffeverter_small.jpg

Øyeiere og kaffeverter

 

19_Mischa_small.jpg

 

 

 

 

 

 

Mischa

6.6.08            Halsholmen – Stora Risholmen (Gullholmen):            24,3 nm

 

Etter frokost tar Ken årets første bad, rett så ufrivillig. Badet resulterer i gjennomvåte sjøkart og skrubbsår etter rur (på svensk "sjøtulipaner"!) på høyre hånd. Dette så ikke bra ut. Sjøkartene ble lagt til tørk på svaberget og Kens hånd ble plastret. Hans mobiltelefon hadde selvfølgelig tatt kvelden! Øyas eier kom innom på sin daglige kanotur og bad oss på kaffe. Etter en liten oppdagelsestur fant vi frem til gården og ble hjertelig mottatt av ekteparet der. Mannen på stedet viste oss stolt sin E-canot, som var vakker og meget velholdt. Helt garantert en meget rask seiler. Sikkert hurtigere, men nok ikke så sjødyktig som Wayfareren, som fortsatt interesserte stort p.g.a. romslig cockpit og mulighet til sosial seiling med barnebarn m.fl. ombord (4 barn, 7 voksne og en hund er rekorden på ”W1348” under revet storseil, for å løfte bommen og gi hodehøyde, samt påhenger på ”stand by”. Ken).

 

Så var det dags igjen å dra videre nordover. Jernvinden ble brukt gjennom Albrektsunds kanal og Marstrand havn, og vel forbi satte vi seil og fikk en behagelig slør hele veien forbi Tjörn og Kärringön frem til Gullholmen.

Undervis, like før Gullholmen ble det anledning til en liten kappseilas mot en større svensk seilbåt. Moro var det, for de så forbauset på og etter oss - vi vant!

 

Velfortøyd ved bryggen i Gullholmen hadde vi kun et mål: En bedre middag! Og den ble god og smakfull, men når regningen kom var beløpets størrelse hårreisende. Det var altfor stort, så vi stusset en del. Det viste seg at servitrisen utilsiktet hadde slått inn 40  middager istedenfor 2. Med et litet smil ble fadesen oppklart og rett beløp kom på regningen.

 

Ken trengte litt hvile og ryggstrekk, så jeg tok en tur til selve Gullholmen, en liten øy med tett, pittoresk trebebyggelse. Det ble en fin opplevelse. Nå var det igjen tid for å finne nattehavn. Det ble en lang og smal vik på Stora Risholmen. Viken var ganske så grunn og tidevannsforskjellen så stor at vi la plank under, på tvers av kjølen(småsten i kjølkisten er absolutt ikke bra!) grunnet forventet ”tørrlegging” i løpet av natten. Kens høyre hånd er ikke god og det ”dunker” i den og armen. Vi besluttet å gå til Lysekil neste dag for å søke hjelp.

 

21_Halsholmens_lille_vik_small.jpg

 

22_Sjoekart_toerkes_paa_svaberg_small.jpg

 

23_Forberedelser_til_nattleie_small.jpg

 

24_Spennende_saltmoenstre_small.jpg

Halsholmens lille vik

 

Halsholmen med tørkende sjøkart

 

Forberedelser til nattleie

 

Morsomme saltformasjoner ved Vajern

7.6.08            Stora Risholmen – Väjern (Smögen):                           25,9 nm

 

Heldigvis kom vannet tilbake i god tid før avgang, men igjen måtte jernvinden tas i bruk for å komme oss til Lysekil i null vind. Det ble en herlig morgentur i sol og på smult vann. Etter ca to timer klappet vi til kai i Lysekil og Ken dro for å finne lege eller apotek, samt prøve å få tak i en ny mobiltelefon. Mye venting ble det, men etter et par timer kom Ken tilbake med forbundet hånd. En ny mobiltelefon var kjøpt, men batteriene måtte lades. Det var lørdag så den måtte hentes før kl 14:00. Det ble god tid til dusjing og innkjøp av litt mat, samt til å nyte havn, sjøutsikt og en fin by.

 

Endelig, kl 15:30 var vi klare til å stikke til sjøs igjen med kurs for Smögen under revet storseil og X-fokk. Vinden hadde våknet og frisknet til, så det ble fine, friske kryss med litt sprut og behov for gummistøvler pluss full oljehyre. Videre ble det feilnavigering - hele to ganger! - på vei mot Kungshamn og Smögen. Vel, vi nådde fram, via et trang sund med en del rorbuer mellom Hasselön og Grindholmen, til en idyllisk liten bukt (SV for Väjern). En herlig og fantastisk vakker solnedgang ble desserten etter middagen. Mye enestående skjønnhet har blitt oss servert underveis, bl.a. en lysblond, langhåret ”Sirene” på klippene som Ken presenterte skipperen som ”Odysseus” for. Hun var langt yngre enn forventet og faren dukket nysgjerrig opp og bekreftet ”Sirene”!

 

Fin mobildekning, men tross autopåfyll-kontrakt har TALKMORE-nettoperatør - helt idiotisk - klart å sperre Kens mobiltelefon! Slikt tull er ikke akseptabelt og selvsagt særs ille ytterst i skjærgården uten internettadgang, så her skal det bli en alvorlig klage, lover Ken.

 

25_Solnedgang_ved_Vaejern_small.jpg

 

26_Deilig_frokost_small.jpg

 

27_Stenhus_ved_Sotekanal_small.jpg

 

28_Hoeye_boelger_small.jpg

Aften ved Vajern

 

Deilig frokost

 

Stenhus ved Sotekanal

 

Høye bølger

 

8.6.08            Grindholmen – Lindön (Resö):                                     30,2 nm

 

I dag ble det lagt inn en reparasjonsøkt: Revesystemet og diverse andre tau/liner trengte ettersyn. Syntetisk tau er ganske glatt,  knutene og bendslingene måtte endres/forsterkes. Da alt endelig var på plass startet den avslappende turen gjennom Sotekanalen (gamle kart sier Sotenkanalen), som gir sjøfarende mulighet til snarvei og å reise ”innaskjærs” ved dårlig vær.

 

Deretter tok vi fatt på vår første “havseilas“ over Sotefjorden. Det var spådd kuling og vi ønsket å komme fortest mulig lengst mulig nordover. Men foreløpig var det bare SV-bris og seilingen meget behagelig. For å ikke komme for langt til havs søkte vi inn mellom øyene ved havgapet, og det var lurt, for etter å ha passert Brändeholmen lykt begynte havet brått å ”koke”. Kulingen var på vei og vi måtte bytte til X-fokk samt genoa som W-try-storseil. I samme slengen oppdaget vi at en fender var borte. Ny ”mann over bord”-øvelse, men denne gangen klarte vi ikke å finne og redde ”mannen”. Det var synd. For å slippe unna de verste bølgene la vi kursen mot sydsiden av Otterön og videre langs østsiden av Pinnö.

 

Etter passering av Fiskholmen var det igjen et stykke åpent hav med tilhørende til dels høye brytende bølger, som dannes ved motsjø fra den bratte kysten, motstrøm eller ved oppbygging over distanse - Skagerak om babord!  Men W10390 svikter oss ikke - med stor lettelse seiler vi inn fjorden fram til og igjennom  Havstenssund. Nå var det igjen dags å finne nattehavn og valget falt på den nordøstligste av tre bukter - bare åpen mot SØ - på Lindön. Innseilingen ble nesten litt dramatisk grunnet sterke rosser og en ganske grunn bukt med et par *tørrskodde* ærfugler på en klippe/skvalpeskjær. Da båten var vel fortøyd trengte Ken en rygghvil-strekk, og det var ham vel unnt. Denne natten var det ikke lett å sove. Rossene sto i kø og vinden, som dreide til Nord, blåste rett på båten i "spindelvævs-fortøyning" (fem tau plus anker), men teltet forble heldigvis på sin plass over båten og oss.

 

 

 

30_Kraftig_brenning_small.jpg

Kraftig brenning

 

31_Velfortjent_hvil_small.jpg

Velfortjent hvil

 

32_Nok_med_rosser_small.jpg

Nok_med_rosser

 

29_Vi_blir_forbiseilt_small.jpg

 

 

 

 

 

 

Vi blir forbiseilt

9.6.08            Lindön – Tjeldholmen (Hvaler):                                   23,8 nm

 

Etter en natts vindjammer og en god frokost var det tid for å dra videre. Værutsiktene var ikke de beste og vi var spente på hvordan forholdene var på Kosterfjorden. Først måtte vi innom gjestehavnen Hamnsundet på Resö. Guri, min kone, hadde ikke hørt noe fra meg siden vi startet og Kens mobiltelefon var fremdeles ”død”. Kontakt oppnåddes og Guri skulle forsøke å ordne problemet med Kens mobiltelefon. I tillegg fylte vi bensintanken samt handlet litt mat.

 

Nå ville det vise seg om det gikk an å seile videre under X-fokk og W-trysail. Det gjorde det, og det løyet faktisk så vi kunne sette fulle seil og få en herlig slør nordover Kosterfjorden på vei mot Hvaler. Ved nordenden av Koster begynte vinden igjen å øke, så nå gikk det fort. Siden sjøen, under oppbygging, holdt rimelig bølgehøyde, tross passaje av ”Sekken”, så ble overseilingen til sundet mellom Asmaløy og Kirkøy preget av rikelig med rask planing. Det var ikke noe hindring at båten var fullastet. Vel gjennom sundet seilte vi til den nordre bukten på Tjeldholmen for overnatting og de friske vindforhold var nå blitt rett så merkbare - det var godt å komme i ”havn”!

 

34_Langvarig_toerke_setter_spor_small.jpg

Her har det vært tørt lenge

 

35_Siste_naturhavn_med_rosser_small.jpg

Siste naturhavn med rosser

 

36_Morgenbesoek_small.jpg

Vi har fått besøk

 

33_Ankerkaffe_small.jpg

 

 

 

 

 

 

 

Ankerkaffe

 

10.6.08          Tjeldholmen – Isengran (Fredrikstad):                         7 nm

 

Denne natten gav oss følelsen av å ha ankret opp midt under et tog i full fart. Rossene ville ingen ende ta og styrken i dem var enorm. Dette var en skikkelig ildprøve for mitt bomtelt, som ikke sviktet oss. Litt mørbanket startet vi dagen med frokost og værmelding. Frokosten var god, men det var ikke værmeldingen. Den spådde N og NV-lige vinder opp til stiv kuling  ispedd regn og kjølig vær, og det i flere dager framover! Tatt i betraktning muligheten for å bli liggende værfast i flere dager fattet vi følgende beslutning: "Vi har hatt en usedvanlig fin seilas fra Åmål hit og får være fornøyde med det. Så i stedet for å seile opp Oslofjorden, drar vi heller til Fredrikstad, hvorfra Ken tar toget til Høvik for å hente bil og henger for så å hente W10390 dagen etter."

 

Som sagt så gjort. Vi startet den siste etappen, men som det blåste! Det gikk ikke an å stå oppreist på land i rossene! Valget ble å bruke X-fokken som storseil og ingenting annet. Det viste seg å være et godt valg. Over enkelte strekninger mot Fredrikstad, oppover Glomma, sto elven i kok og trass i nærliggende land på losiden rakk bølgene å bli store nok til å slå/blåse innover ripa. Dette ble ikke bedre av at det var strøm mot vind på flomstor Glomma, som kjent Norges største elv. Ved Flyndregrunnen ble strømmen så sterk at framdriften nærmest stoppet opp. Vi sto nesten stille selv om vi seilte som bare det! Ok, opp med genoaen på forstaget for å komme videre oppover elven. Det hjalp. Etterhvert kom vi til Gamlebyen og tok god høyde oppover elven før vi krysset tversover og inn på Vesterelva for å finne havn ved Maritime Center, Isegran, verftet som har spesialisert seg på trebåter. Blant annet har de sjøspeidernes “Mohauwk“ til reparasjon etter kollisjonsuhellet i Holland.

 

Vårt kryss nedover Vesterelva var i heftige, knallharde rosser og styrmannen fikk overta - de gamle er fortsatt eldst. Vi kom oss godt inn i havnen og fikk en hjertelig mottakelse. Det som gjensto nå var å rydde og få Ken til toget. Skipperen på RS "Kragerø" gav oss velvillig hjelp og gratis transport.

 

En kjempeflott avslutning på seilasen!

 

Total utseilt distanse: 218,2 nm

 

37_Sjoeen_koker_small.jpg

 

39_Det_blaaser_frisk_ved_Gamle_Byen_small.jpg

40_RAMP_i_havn_small.jpg

38_Fremme_ved_Isengran_small.jpg

Heftig seilas utenfor Kjøkøya

 

Det blåser godt ved Gamle byen

Ramp i havn

 

Fremme ved Isengran

 

11.6.08            Isegran – Fetsund, via landevei ca 130 km.

 

Denne reisen forløp som de fleste slike båtransporter: Uten noe spesielt.

 

 

 

            PS :

 

 

 

 

 

 

 

 

 

00002.jpg

 

Fra venstre båtshake, og så bom med ende-fitting, låsepinn og hull. Denne bom-enden settes på 'svanehalsen' når W-tryseil brukes. Til høyre kroken til å skru og sikre på bommen for å spri ut forseil.

 

00005.jpg

Fra venstre grei til den teleskopiske bommen(i midten) til W-forseil og W-tryseil.

 

 

Lengdejustering av bommen som består av to plastrør(synker i vann!), der det ene røret passer inn i det andre. 

00006.jpg

 

 

Løjert-hake som settes i masten's bøyle for å spri ut forseil ELLER akterut til W-tryseil's skjøte og bomnedhaler-line(ref. P nedenfor). Innvendig rør ses også.

 

00007.jpg

p7230021.jpg

W-tryseil-skjøte akter og bomnedhaler-line fremover til vanlig bomnedhal.

 

p7230041.jpg

Her kryssfokken som W-tryseil(som ga surf- og planeturer i tungt-lastet W10390 - "Åmal - Frederikstad 2008",

 

p7230025.jpg Bom på 'svanehals', Cunningham-hal som nedhaler. Den laveste glider på W-tryseil ses i mastens hulkehle/hulkil (naturligvis er det en fordel med et W-tryseil som har mulighet til å bli 'matet inn' og heist i mastens spor/hulkehle slik som på W1348 - især for solo-seilere! Ken)

 

 

Av sikkerhets- altså overlevelsesgrunner til havs i W1348"Maitken" ble ideen om et 'W-trysail' utviklet fra boken "Heavy Weather Sailing" av Adlard Coles tilbake i 1968. Vi seilte da såkalte 24-timers seilaser, som var trening i navigation, nattseilas, vurdering av vind og vær, samt nødvendig tilpassing hertil, trening i sjømanskap og morse-signal-kontakt til log-ført identifisering av andre deltagere.  Dette var i regi av Kgl. Dansk Yachtclub med start i KBH/Svanemøllen Båthavn, og seilaserne gikk ned i Østersjøen i Syd og opp i Kattegat i Nord og mange farkoster av alle størrelser delto. På det meste var fem WAYFARER-joller med.

Den  aller første gangen vårt W-trysail ble brukt for alvor var i en slik seilas, eftersommeren 1968, der mine to eldste sønner(da 12 og 14 år) og jeg møtte en kaldfront en svart, vind- og regnfull natt midt i Køge Bugt, som er kjent for store bølger såvel p.g.a. strøm som åpent hav helt til Polen. Overraskende forsøkte da en sliten due å lande på det lo/luvart salingshorn. Vår beste total distanse på 24 timer ble da 112,6 naut.mil.

 

Ken, W1348"Maitken"

 

 

Kroken for forseil montert i bommen og låst dertil med låsepinn. 

 

p7230036.jpg

W-tryseil,  W-Genoa-størrelse, og kryssfokk foran(liten sjanse for at denne bommen skal komme ned i sjøen i alvorlig bølgegang, noe som er forholdsvis enkelt med et revet storseil på en bom, der masten har fast 'svanehals'. Den gamle 'svanehals' om kan flyttes/løftes opp, samt tillige et mini/flatrev som vil løfte bomnokken, gir naturligvis en noe bedre margin mot å få en kantring ved å dyppe bomnokken i havet! Ken)