Wayfarer 5140 "Mosja"
     
  IN MEMORIAM - Honnør til vår eldste, nettopp  avdøde WAYFARER-seiler.  
     
 
Vår eldste W-seiler, Einar Tveito(ET), W5140 "Mosja", døde fredfylt på sykehuset natt til 23 ds.(APR2005) .Gjennom mange år var blod-fortynner og nitroglycerin nødvendige hjelpemidler. Hjemmesykepleien fikk ET på sykehuset 22 ds. da han var blek og dårlig. Tidligere på uken hadde han falt på sementgolv og indre blødninger var formodentlig medvirkende til det senere forløp. Blodtrykket hadde blitt altfor lavt og herav kom avslutningen.  Einar T. ville ha fylt 85 år i juni-måned i år og har vært trofast W-medlem i 30 år.

Etter hjerteoperasjon kjempet Einar seg seigt og stødig opp til 'overflaten' igjen, og kom atter igang med båt- og friluftsaktiviteter. Men de senere år har helsen gitt en noe redusert W-seilas for den tidligere meget aktive W-seiler, som har seilt sjøen tynn fra sin sommerbase i Kragerø.  Her tok ET gjestfritt imot mange W-venner fra DK, NO og UK.  Tilsvarende - også fra USA - på fjellhytten  nær Møsvann ovenfor TUNGTVANNS-byen Rjukan, som er ET's opprinnnelige hjemby.
Naturlig nok har det overveiende vært lokale solo- og fam.seilaser, men også langturer til Østlandet(østbredden av Ytre Oslofjord) og langt nedover kysten av Sørlandet.  Fra Kristiansand vestover forbi Kapp Lindesnes( i gamle dager tok de store innkommende seilskutene ofte dampbåtslep her p.g.a. det risikofylte farvann mellom Norge og Jylland) hvor det ble vendereis, da en oppkom-mende stiv vestlig kuling jaget båtfolket i le i Mandal, hvorfra ET tok bussen tilbake til avtalt hjertekontroll, mens havnen dér ble fylt opp - tett i tett - av le-søkende farkoster.
En del ganger ble det ganske så barske forhold før ET søkte ly, og da ble det speidet fra hans hytteområde mot fjorden med noen uro,  inntil W5140 ble observert for inngående under meget små seil. Einar var en dristig og skikkelig W-seiler, og en sjømann med sjømannsvett og med respekt for havet og andre derute.

Med kappelyst var ET en ivrig regattaseiler her i NO såvel som i DK, ja, når-som-helst muligheten var til det.  W5140 var som oftest fremme i teten, og ET storkoste seg der, enten som aleneseiler ell. med niese som gast. Jevnbyrdig, spennende og mor-som "kniving"(dog helt uten 'kniv i ermet' !) frydet ham, enten det var flere ell. bare noen få av oss som lekte kappseiling, og hadde det skikkelig moro ! 

Æret være hans minne!  Mange er vi som vil savne og huske Einar, som i minnene blir videre med oss.
 
Ken,W1348"Maitken", Høvik.