En uke på Oslofjorden juli 2006.  
     
  To deltakere, nestor Ken H. Jensen (W1348 "Maitken"), samt novis og forfatter HD Lützenkirchen (W10390 "NN").  
     
 
3.7.      Fetsund - Sarbuvollen – Nordre Langåra

Ken var så snill og hentet W10390 og meg i Fetsund, 30 km øst for Oslo. Ved ankomst Sarbuvollen (Kens hjemmehavn i Indre Oslofjord) ble jollen sjøsatt øyeblikkelig og klargjort for seilasen på turens første dag. Alt fikk plass!

Det blåste en del på fjorden og jeg valgte å starte med ett rev i storseilet og uten forseil.  Ken startet først for å prøve den litt vanskelige vindretningen, nesten kryss ut av trang havn, og det gikk bra, så jeg forsøkte også å seile fra bryggen, men endte opp i nabobryggen grunnet ustabil vind og ingen styrefart. Frem med årene.

Vel ute på fjorden var seilføringen akkurat passe. Nå var det bare å følge Ken på kryss ut mot N. Langåra i til dels sterke kastevinder. Det var gøy å kjenne at alt var under kontroll. Når vi kom gjennom sundet mellom Ostøya og Brønnøya frisket vinden til og på bølgetoppene ble det en del skum. Å komme til vår første nattehavn i le av N. Langåra var bare deilig - og fredelig.

Nå var det å lage middag (Tim-fanget torsk med poteter og gulrøtter), slappe av i kveldssolen og gjøre seg klar for natten. Mitt medbrakte rødspritkokesett viste seg å ikke holde mål. For å koke potetene måtte jeg etterfylle rødsprit to ganger. Heretter brukte vi kun Kens utmerkede, 30 år gamle Optimus-primus.

Ken foreslo at vi skulle forsøke å trekke fordel av en nordlig landbris som pleier å oppstå på natten. Derfor la vi oss tidlig (21:00). Vi skulle opp igjen kl 01:00.

Klokken 23:30 kom myggen, og det var ikke bare en! Selvfølgelig hadde jeg ikke lyst til å mate en masse mygg og en seig kamp begynte. Kampen endte med at jeg gjemte meg under genoaen og laget en liten åpning hvor jeg kunne kontrollere myggen. Lite søvn og mye strev. Til slutt må jeg har kapitulert for jeg våknet av lyder fra Kens båt kl 02:00. Det var tid å forberede avreisen.
 
 
 
         
   
Første dag - klargjøring ved Sarbuvollen, Høvik    HD i regn på Oslofjd. i sin "Ramp" W10390   Snart klar for avgang fra Sarbuvollen
         
   
Første stopp N.Langåra, Bærum   N.Langåra - køjetid kl. 21 3/7-06   Eventyrnat, sol NNØ opp V. av Oslo
 
     
     
  4.7.      Nordre Langåra – Son

Ken bød på “morgen“-kaffe. Nattens stemning var helt utrolig. Vi startet kl 03:00, vinden var svak, og vi seg ut på Oslofjorden. Jeg rotet litt under starten og plutselig var Ken langt foran meg. Tiden gikk og vinden vekslet mellom stille og svak vind. Det ble mye “filosofisk“ seiling (K.: Sommernatten var helt vidunderlig, stille og stemningsfull over all målbarhet! Kan ikke huske en slik tidligere opplevelse på fjorden her!). Ved femtiden gikk solen opp over Oslo i NØ, et fantastisk syn. Avstanden til Ken øket og minsket vekselvis i den meget ustabile vinden. Den forventede nordlige vinden hadde ikke lyst å blåse noe særlig.  Da jeg hadde drevet til en posisjon mellom Slemmestad og Steilene ga jeg opp og tok årene fatt for å ta igjen Ken, som hadde kommet frem til nordenden av Søndre Langåra. Vinden glimret med sitt totale fravær og vi besluttet å ty til “jern“-vinden. Ken tok meg på slep sørover gjennom Drøbaksundet, der vi møtte innkommende "danske-båter"(ferger) og ned til Emmerstad-lagunen, hvor vi gikk inn i den sørlige del av bukten for å ta en matpause og en liten hvil. Vi hadde nå vært underveis i ca 12 timer. Etter hvilen hadde vinden endelig innfunnet seg og vi startet på X-seilas i lett  vind, som bygget på, sydover og inn mot Son (K.: Her var det absolutt ikke mulig å følge HD som bare dro ifra og ifra!)

Grunnet trakt-effekten økte vindstyrken på vei inn Sonbukten. Dette likte jeg ikke noe særlig siden jeg, med pålandsvind, skulle legge til ved en betongbrygge. Jeg føler meg ennå ikke trygg på min evne til å tilpasse og vurdere oppskudd mot vinden, når en skal legge til i markert sjø og vind! Det ble til at jeg seilte sidelengs inn mot bryggen og regulerte farten med skjøtet (jeg syntes at jeg hadde alt under kontroll). Like før jeg skulle legge helt inn kom tre barn i en liten jolle med påhengsmotor og la seg mellom bryggen og meg. Tilleggingen måtte selvfølgelig avbrytes. Da barna hadde passert prøvde jeg å fortsette der jeg ble avbrutt, og dette gikk jo selvfølgelig ikke bra. Jeg kom for høyt inn mot bryggen og havnet plutseligen på losiden av denne. At bryggen var av betong gjorde ikke saken bedre. Noen riper i gelcoaten var ikke til å unngå. Ved hjelp av Kens sønn, som stod på bryggen, klarte jeg få båten til lesiden av bryggen og legge ut dreggen. Etter en kopp kaffe var det dags å seile over til Sons gjestehavn, men da Ken skulle dra opp sin dregg satt denne fast. Med følgende oppskrift klarte vi å få den løs:

Hal inn dreggtauet til båten befinner så godt som loddrett over dreggen.
Gjør fast tauet rundt masten eller i kryssholten rett foran.
Kjør med påhengsmotoren båten over dreggen.

(Båtens oppdrift, flere hundre kilo, og vektstangs-prinsippet gjør at, så sant dreggen ikke er hektet fast i en kjetting e.l., vil / må løsne, evt ved å knekke surringen kjede til  stokk.)

Vel, deretter tok Ken meg på slep til Son gjestehavn. Det var så kort avstand dit at det ikke lønnet seg å sette seil. Vi handlet det som trengtes og så var det på tide å finne en vik på Jeløya for natten. Den andre viken i Hvittingbukta ble godkjent, djupt vann inn til stranden og fine svaberg. Det hadde vært en lang dag, så etter en fin middag krøp vi til køys - igjen ved 21-tiden. (K.: Og da var jeg sliten, ganske langt ned i sokkene, som jeg ovenikjøpet ikke hadde på!). 
 
     
 
         
   
Passerer "Vindfangerbukta" om BB   Filtvet fremme om SB   Anduver Emmerstad-lagunen - mat+hvil
 
     
     
  5.7.      Son – Horten

Herlig soloppgang igjen. Etter en god frokost gjorde vi oss klare for seiling over Oslofjorden til Horten. Jeg kom igjen litt sent igang og Ken var atter langt foran meg. Vi krysset gjennom sundet mellom Jeløya og Bevøya og startet vårt strekk over til Horten. Etter enda mer sommel hos meg - jeg måtte kle på meg vindtøyet fordi det blåste godt og det gikk en del bølger på fjorden - var Ken enda lengre foran meg. Men med en fin stabil vind og et  “heldig“ bra seiltrim klarte jeg, over halvveis over fjorden, å ta ham igjen (K.: Da hadde han benyttet sjansen til eksperimenter med *flatrev* eller *mini-rev* samt div. skjøteposisjoner).

Deretter holdt vi følge til Horten. Vi hadde for sikkerhets skyld seilt skarp bidevind, sto høyere mot vinden enn direkte kurs, og kunne når vi nærmet oss innseilingen til Horten Havn falle av til slør mot Vealøs og selve innseilingen. Belønningen ble en del planing på bølgene og effektiv selvlensjobbing. Etter å ha krysset inn i Solvika til bryggen ved Marinemuseet og ryddet opp i båtene, tok vi fatt på kulturlivet. Marinemuseet skulle selvsagt besøkes. For meg var dette en ny og lærerik opplevelse. Museet stengte kl 16:00 og det var da litt for tidlig å spise middag (i dag skulle vi spise iland). Derfor gikk vi og utforsket Horten, og  havnet etterhvert på torvet,  hvor det er satt opp en turistinfotavle med byplan. Restaurantvalget ble gjort og det ble restauranten ved Horten gjestehavn. Da vi var kommet dit fant vi ut at det var ganske så fullt og livlig i havnen der, så bryggen ved Marinemuseet var mye bedre og rimeligere, ja faktisk helt gratis. Etter maten gikk vi en tur i havnen. Blant annet så  vi en kongesjalupp, som har tjent tre norske konger og enn videre en seilkutter, "Havbjørn", i tre . Vi kom i prat med eieren av denne og fikk vite at han hadde gjort alt selv. Til dette brukte han femten år, byggplassen var hagen hjemme.
 
     
     
 
   
Jeløya, 06:00 K.d.e. snorker u.dekk. Dusjvann-pose på f.dekk   Marinemuseets Gjestebrygge   Admiralsabel gir *loss of face* t.v.(Marinemuseet)
 
     
     
  6.7.      Horten – Skjeløya

Ken foreslo å gå gjennom kanalen mellom Solvika og Horten småbåthavn. Mastene ble lagt ned og jeg var igjen på slep etter W1348, nå på en koselig kanaltur. Atter ute på Oslofjorden reiste vi mastene og håpet på vind. Men den fantes ikke, så slepet fortsatte forbi østsiden av Bastøy. Først sør for Bastøy begynte vinden etterhvert å gjøre seg gjeldende. En lett sørlig bris gjorde seilingen til en avslappende aktivitet. Ken og jeg avtalte å møtes sør for Sletter (sydlige del av øen Store Sletter). Jeg klarte lenge å følge Kens båt, men plutslig ble han borte for meg. Det var godt at vi hadde avtalt møtested. Under min kryssning mot Slettertangen så jeg en større seilbåt som gikk for motor og som tilsynelatende hadde kollisjonskurs mot meg. Den gikk “bak“ mitt storseil og det var vanskelig å følge med. Jeg håpet at den ville forandre kursen, men den kom nærmere og nærmere. Ved siste kontrolltitt var jeg klar til å slå for å gå fri, da den plutslig gjorde en 360-graders tørn og passerte akter om meg (uten å hilse!). Sannsynligvis hadde den gått med autopilot og styrmannen hold ikke hele tiden utkikk. Dette var nære på!

Ved Slettertangen la jeg bi for å vente på Ken. Ventetiden ble ganske kort, han kom nesten samtidig med meg (K.:  HD seilte på østsiden og mitt valg var bidevind på BB-halse sydover langs fjordens vestside, på samme halse ca. 6 nm til Ringshaug-bukta, der W1348 etter første baut kunne stå rett tversover fjorden mot sydpynten av Skjeløya og på siste del ovenikjøpet med 'stikk' på skjøtene. Oppdaget da W10390 ligge  bi ca.3-400m nordenfor, gjorde så det samme en kort stund før jeg brukte tåkeluren, men da hadde nok HD sett meg. Et meget avslappet og herlig seildag ble dette).

Fra Slettertangen seilte vi til Skjeløya, hvor la vi til ved bryggen til Elisabeth og Hugh Riley, som eier W5440 "Outspan". Etter en meget hjertelig velkomst og en handletur til Engelsviken var det dags for tre retters middag. En etterfølgende spasertur over Skjeløya resulterte i en ødelagt fot: Jeg gikk barbeint og når jeg skulle hoppe over en skyttergrav (rester etter tyske stillinger) klarte jeg selvfølgelig å sparke mot en stein og slet av en svær hudflik. Heldigvis hadde Elisabeths fetter hytte like ved, så jeg fikk en masse plaster der.  Tilbakeveien gikk det temmelig haltende. Det var bare å håpe at såret ikke ble betent (det gjorde det heller ikke) og å unngå vann i såret.

Herlig middag på terrassen med vidunderlig utsikt over Oslofjorden, og så fikk vi et gjestfritt tilbud om å sove i hytten til familien Riley og sa “ja takk“ til det.  Etter tre netters soving ombord var det  deilig å sove på en vanlig madrass.
 
     
     
 
   
Skjeløy W10390, 5440,1348. Bad og dusj før middag   Makrell-agnfiske V. av Skjeløy   Festningsø RAUER mot SSV
 
     
 
   
"Going down!" Flott sommerkveld    Plaster-Samaritan m. balsam på bord !   Sikt mot S. Engelsviken+Hankø
 
     
     
 

7.7.      Skjeløya – Son

Hugh, Ken og jeg planla å seile i hver vår W. til Kjell Gjære, W4878,  Oksrødkilen (syd for Slevik). Like før vi stakk til sjøss sa Ken at det ikke er noen skam å snu. Underforstått hvis vi snur, så drar vi nordover mot Oslo og ikke tilbake til Skjeløy. Det blåste ganske godt (10-12 m/s) og vi seilte med bare storseilet og krysset mellom fastlandet og Rauer. Hugh seilte foran og Ken lå et stykke etter meg. Siste gangen jeg så ham lå han utenfor nordenden av Rauer og så ble han borte. Jeg tenkte at han kanskje seilte på vestsiden av Rauer og fortsatte å krysse sørover. Hugh seilte fortere enn jeg og hans båt ble bare mindre og mindre i det fjerne. Ved sørenden av Rauer kom det ingen Ken. I tillegg hadde jeg seilt utenfor mine sjøkart! Jeg hadde tenkt å følge Ken videre sydover. Vel, det var bare en ting å gjøre med Kens ord i mente: Snu!  Men hvorhen, vi hadde ikke avtalt noe?

Etter noen overveielser fant jeg det sannsynlig at Ken ville dra til Son, så jeg satte kursen dit. Det ble en herlig lens med bare genua. Da jeg etter Larkollen kom ut på Oslofjorden vokste bølgene kraftig og utenfor Gullholmen ble det tildels mye surfing, helt til Bevøysundet. Inn mot Son blåste det enda mer og jeg måtte planlegge en bedre landkjenning enn forrige gang. Løsningen ble å drive med vinden mot bryggen og å kaste dreggen til lo for denne. Deretter å henge på dreggen og å slippe seg sakte mot bryggen. Det gikk ikke helt som planlagt, dreggen tok ikke med en gang, og det blåste litt for kraftig. Ved å slippe mere dreggtau i flere omganger klarte jeg å få dreggen til å ta, men da hadde jeg drevet forbi bryggen. Vinden gjorde at båten hang tungt på dreggen og dreggtauet måtte snarest festes i baugen. Kens sønn Kristian tok fanglinen med sin motorjolle til bryggen og festet den. Atter var situasjonen under kontroll, også denne gangen like dramatisk, men uten riper i gelcoaten. Kristian likte ikke at vi ikke visste hvor hans far var, og vi forsøkte å kontakte Ken. Vi lyktes etterhvert, og det viste seg at Kens bomuthaler hadde røket og hindret ham i å seile videre. Han hadde gått til Engelsviken for å få reparert skaden.  Jeg har ingen mobiltelefon og kunne derfor ikke nåes, men Ken klarte å få informert Hugh og Kjell, og hadde etter lunsj(K.: Sammen med Hugh ca. 6 nm fra målet !) og reperasjon av bomuthalet seilt til Evjesund, en vik sør for Moss, for å overnatte der.  Via sønn og far på mobil avtaltes møtested nord for Jeløya dagen etter.

 
     
     
     
  8.7.      Son – Håøya (Dragsund)

Etter en gyngende natt, vinden løyet aldri, var det på tide å kaste los for å seile Ken i møte. Dette krevde nøye planlegging. På fjorden gikk det mange hvite “gjess“ og vindkastene kom i et (10 – 14 m/s). Mitt valg ble å seile med “storm“-seilet (Kens modell: Genoaen som W-trysail heist som storseil). Det ble litt av en ilddåp. Jeg klarte å krysse meg fri fra le kyst, en herlig følelse. Vel ankommet til møteplassen var det ingen Ken å se. Da det var gått en halv time over møtetidspunktet, besluttet jeg å seile til Emmerstad litt lengre nord som avtalt ved evt. forsinkelse.  Det varte ikke lenge før også Ken kom dit, seilende rundt odden og inn i den sollune lagunen med le for vinden.

Uheldigvis hadde han klart å kullseile mellom Jeløya og Gullholmen, noe jeg trodde var umulig for Ken (se også http://www.wayfarer.dk/set_sket_vis_detalje.asp?auto_id=256)
. Den følgende timen var hovedaktiviteten å tørke klær og utstyr, og om mulig å redde mobilen ved bading i rødsprit (K.: Det lyktes faktisk - etter isetting av nytt batteri ble den brukbar).  For vår videre seilas til Håøya skulle seilkursen gi platt lens og bølgene var ganske høye, det blåste ca 10+ m/s. Tanken på faren for ufrivillige jibber gjorde at jeg prøvde noe nytt: Jeg heiste fokk og genua samtidig. Styrbord skjøte til genoaen og babordskjøte til fokken og inget storseil. Dette var gøy! Jollen seilte som på skinner med gjentatte surf og planinger. Etter Drøbak fortsatte jeg seilasen vestover syd for Oscarsborg festning og opp vestsiden av Håøya til Dragsund, som viste seg å være en meget fin havn. Ken og jeg la oss innerst i viken. Vi kunne ikke ha hatt det bedre !

(K.: Oslofjord smalner nordover fra ca. 1,3 nm ved Emmerstad til ca. 3/4 nm ved Drøbak, og tanken var å seile over, krysse fjorden, til vestsiden, men HD ble ikke med. Litt syd for  Drøbak Havn mistet jeg ham av syne, men så da "hans selskap", en stor kjølbåt - med bare èt forseil - vende om:  "Så, nå har HD problemer" eller er i " baljen"!  Genoaen ble rullet og for W-trysail alene gikk turen østover fjorden til Drøbak Havn. Underveis så jeg at kjølbåten igjen hadde snudd ! Hver en krok av den smekkfulle havna (der det var STOR havnehygge!) ble avsøkt, og et par mannskaper ble spurt - men nei, ingen HD! Så tilbake vestover, nord for Småskjæra, som ga bølgele, og her kunne jeg rulle ut genoaen igjen, og nådde forbausende nok Dragsund kort etter HD. Han hadde ikke sans for brekk-sjøer inn BB-låring, trafikk midtfjords og risikoen for skumle fallvinder - og de forekommer - fra Hurum-landet, og valgte derfor, med sin særlige "trade-wind"-seilteknikk, ruten langs fjordens østside. At jeg ikke så, da han luffet opp og skar vestover, under nå bare èt forseil, overrasket meg, men må skyldes *seil-selv-opptatthet* for å unngå tull med mitt SMD(
"Short Memory Deficiency" )-problem og sjanse for ny kullseiling - èn for dagen var nok !).
 
     
     
     
  9.7.      Håøya – Sarbuvollen

Dette skulle bli vår siste dag. Etter en god frokost ventet en herlig slør/lens innover mot Oslo. Ken savnet sitt storseil og hadde begynt å lure på om han kunne rigge til kryssfokken i tillegg til spilet     genoa og W-trysail. Jeg hadde begynt forsiktig med bare storseilet, men når Ken klarte å få kryssfokken på plass under "stormseilet", W-trysail - det er helt utrolig hva Ken får til - ble jeg nødt til å sette forseil. Langsomt tok jeg innpå Ken og seilte forbi ham. Mens jeg seilte forbi fikk jeg en liten leksjon om hvordan det er å havne i vindskyggen. Min båt kom for nære Kens båt (K.: W1348 ga en hjelpende styringshånd akkurat da !) og hans vindskygge “parkerte“ meg ganske lenge. Ved Snarøya valgte jeg å ta ned storseilet, det er ganske turbulent i sundet mot Grimsøya og med en vind på ca 10+ m/s er en jibb (ufrivillig kuvending) ikke noe man ønsker seg. Ken seilte selvfølgelig igjennom med alle “kluter“ satt. Men så er han også lokalkjent fra mange år. Etter ankomst  Sarbuvollen gjensto bare transporten til Fetsund, som skjedde dagen derpå.

Og snipp snapp snute, så er eventyret ute.

Jeg fikk oppleve en uke med alt: Lite vind, masse vind, noen dråper regn, mest sol, mange hyggelige mennesker og ikke minst mange nye erfaringer. Dette ga mersmak! (K.: Og hver dag kom vi i "havn", men opplevde også noen RØDE ører et par ganger !)
 
     
 
         
  Beretningen er skrevet av HD og bekreftes av Ken d.e. med små kommentar-innslag (merket K.:).  Heldigvis har *novisen* meget god fysisk styrke, og *nestor* kunne - tross 51 års jolleerfaring -  ikke  kompensere for slikt med *know how*, som dog er god hjelp!    
Anduvn. Høvik, Genoa, W-trysail m. X-fokk under   En ukes W-turseiling krever rimelig gode krefter når det er solo-seilas.  Ken   Solnedg. Skjæløy(v. W5440)